Historie

Digerud grendestue ble bygd på starten av 1900-tallet av Marius Bøhlerengen og skulle fungere som barneskole. Den første skoleloven kom i 1739 hvor kong Christian 6. forkynte at alle barn i alderen 7-10 år skulle ha undervisning i kristendomskunnskap og lesning, slik at de ville stå bedre rustet til bibellesning og konfirmasjonen. Hvis foreldrene ønsket det kunne barna også få lære å skrive og regne, men det tok lang tid før det ble vanlig. Fram til 1860 ble skolevesenet organisert som omgangsskoler hvor lærer og elever flyttet fra gård til gård og var noen dager på hvert sted. Det kunne vært stort fravær siden mange av barna måtte hjelpe til med gårdsarbeid eller ikke hadde klær eller sko å ha på seg. Jobben som lærer var også svært dårlig betalt.

I en artikkel i Amta fra 8. januar 2016 står det å lese blant annet følgende om skolehistorien i Norge:

"På landsbygda i Frogn ble det tatt i bruk mange små lokaler for å få skolelokaler, i Drøbak var det enklere. Men i perioder var det et skille mellom barna på almue-skolen og de litt finere på borgerskolen. For 200 år siden ruslet skolelæreren fra gård til gård eller bygd til bygd og underviste. I 1814 hadde Norge fått sin grunnlov, vi var en egen nasjon, og å få til en akseptabel skolegang felles for hele landet.

I 1827 fikk kommunene beskjed om at elever skulle ha et fast skolelokale. Det var muligheter for unntak, og det ble gitt i Frogn. Først i 1863 kan man med sikkerhet si at alle barna i Frogn gikk i faste skolestuer. Skolebarna ble delt inn i roder, og skolegangen skal ifølge Frogn Bygdebokverk i gjennomsnitt ha vært 30 dager, fraværet omtrent det halve. Det var først og fremst barn på gårdene i Frogn som ikke møtte til undervisningen. Barn fra gårdene skal i gjennomsnitt ha hatt en skolegang på 20 dager. Det var lett å bli borte når læreren ikke kom inn i stua..."

"Borgerskolen i Drøbak ble opprettet ca 1825, og elever her fikk bedre undervisning enn elever på almueskolen. I 1827 gjorde myndighetene vedtak om at landkommunene skulle ha en fast skole. Frogn ble innvilget unntak. En ny generasjon lærere kom til Drøbak i 1850-årene, seminaristene. På bygdene kom forandringen ti år senere. I 1874 ble skolebygningene på Mellomdal tatt i bruk, kjøpt til barna i Skogbygda etter at gårdbrukerne langs grensen hadde truet med å bli en del av Nesodden kommune. Frem til da hadde Gunder Larsen på Nord-Dal leid ut lokale til skole, nå ble det Olaus Mellomdals hovedbygning."

I 1860 kom en ny skolelov som sa at dersom det var flere enn 30 elever i skolekretsen, skulle det bygges egen skolebygning. Det var nok temmelig begrenset med skolegang for de fleste som bodde "ute på landet" hvor ungene måtte være med og jobbe fra de var ganske små. Men ca 1902 stod skolen på Digerud ferdig, oppført av Marius Bøhlerengen i typisk sveitserstil med smale og høye, smårutede vinduer og perlestaffpanel som kledning. Huset hadde egen vaktmesterleilighet og sløydsal i 2. etasje. På første halvdel av 1900-tallet fikk dermed noen generasjoner Digerud-Hallangen-familier dette som sin barneskole. På folkemunne kalles derfor fremdeles bygningen for "Digerud-skolen". Noen omtaler skolen med glimt i øyet for "Digerud Highschool".

Lærer Anderssen var en meget sentral skikkelse i husets historie gjennom mange år, og i dag kaller vi entréen for "Lærer Anderssens minnehall". Her har hans barnebarn Karin Linge Anderssen i 2016 malt et flott portrett av læreren (og bestefaren) som tok seg av ungene på skolen med myndig hånd. Elevene på noen klassetrinn alternerte om å gå på skolen henholdsvis mandag, onsdag og fredag mens de andre klassetrinnene gikk tirsdag, torsdag og lørdag.

I Amta leser vi videre: "Den nye utgaven av Dal skole ble innvilget i 1957 og samme år ble skolen på Digerud lagt ned og elevene ble overført til Dal. Den gamle småskolen på Dal ble vaktmesterbolig i 1965. Kommunene Drøbak og Frogn bygde ungdomsskole sammen etter press fra skoledirektøren i Oslo Akershus, Helge Sivertsen, som stoppet krangelen mellom de to kommunene. 20. oktober 1959 ble klasseromsfløyen tatt i bruk. Skolen ble offisielt åpnet 10. februar 1960 og var da en ungdomsskole etter ny skolemodell."

Hva som skjedde med huset de første årene etter at skolen ble nedlagt kjenner vi ikke nøyaktig, men grendestua har blant annet huset leiligheter. Eiendommen var da fremdeles eiet av Frogn kommune, og så vidt vi vet led bygningen av kommunalt forfall. Lærer Anderssen tok da initiativ til å få overført eiendommen fra kommunen til stemmekretsen. I 1961 søkte en nedsatt komité ved Digerud Krets om å få overta skolebygningen fra kommunen. Dette skjedde etter en innkallelse av foreningen "Hygga" hvor det ble holdt avstemning, som endte med 16 mot 5 stemmer. Den 2. februar 1962 hadde komitéen møte, hvor ordfører Harald Rød var tilstede og overleverte skjøtet og vedtekter m.m. Grendestua tilhørte da Kretsen og det ble vedtatt å holde et konstituerende årsmøte. Det var forøvrig foreningen "Hygga" som betalte kr 10.000,- for overdragelsen og foreningen bestod av en liten flokk, driftige damer som arrangerte basar og lotterier og på den måten klarte å skaffe de nødvendige pengene for at vi - nå i vår tid - kan nyte godt av å ha et forsamlingssted! 1962 var for øvrig samme år som Drøbak og Frogn ble slått sammen til én kommune.

Siden den gang har Digerud grendestue tilhørt Digerud Krets og fungert som en lokal samlingsplass ved ulike arrangementer, samt utleielokaler. Prisen for å leie lokalet i 1962 lå på kr 25 per kveld. Mye har endret seg siden den gang, men mye er også som det var før. I mange år er det blitt arrangert basarer, kakelotterier, skirenn, hyggekvelder, dugnader, juletrefester, års fester og grillfester for å nevne noe. Utover dette ble Digerud grendestue brukt som valglokaler ved stortings- og kommunevalgene helt frem til 2012. Oppmøte gjennom tidene har variert med de demografiske forholdene i Kretsen, men det er med stor glede at vi fremdeles kan arrangere ulike arrangementer til glede for hele vårt storområde.

I september 2014 klarte styret i det som den gang het "Foreningen Digerud Forsamlingslokaler" å få kommunestyret i Frogn kommune til enstemmig å godkjenne nye vedtekter. Det innebar blant annet at kommunen ikke lenger skulle få eiendommen tilbake dersom foreningen velger å legge ned driften. Da vil inntektene fra eiendommen kunne brukes til beste for innbyggerne i Nordre Frogn. Med dette fikk foreningen full råderett over eiendommen, noe som er viktig for motivasjonen for å drive videre og også for styrets arbeid og muligheter til å ivareta eiendommen. Samtidig betyr det at foreningen nå må klare seg uten forventninger om at Frogn kommune vil "betale regningen". Vi vil selvfølgelig kunne motta støtte til spesielle prosjekter, kulturarrangementer osv på lik linje med alle andre foreninger og lag i kommunen, men dette vil være av mer begrenset karakter.

Med de nye vedtektene fikk foreningen lån, med kommunal garanti, slik at huset fikk total renovert taket og pipeløpene. Aktivitetene og antall utleier har blitt mangedoblet og er nå tilbake på et nivå med "gode gamle dager". Siden de nye vedtektene ble vedtatt (2014) har foreningen levert et betydelig overskudd hvert eneste år. Alle pengene er ført tilbake til huset og eiendommen i form av oppgradering/vedlikehold av bl.a. taket, nye pipeløp, elektrisk anlegg, nye gulv, nye toaletter, nye bord og møbler, egen vannbrønn på egen tomt, nytt avløpsanlegg, nye uteområder, "Barnas Bod" med massevis av leker og spill, utvidet parkeringsplass og ikke minst de nye selskapslokalene "Stallen". Det gamle uthuset, hvor den eldste delen er fra 1902 og inneholdt jentedo, guttedo og eget utedo til læreren og hans familie". Etterhvert ble det bygget på en ekstra bod samt en garasje til bl.a. lærer Anderssens garasje. I 2019 var hele uthuset ferdig total renovert. Taket var skiftet, råteskade var reparert, de mest omfattende skjevheter var rettet opp, alle gulv, tak og vegger var isolert. Det ble installert vann og avløp, men den gamle utedoen ble beholdt. Ikke bare av historiske grunner, men også fordi det er helt nødvendig å ha en løsning for "avtrede" (som det het i gamle dager) som ikke er avhengig av strøm og vann. Nå har vi dessuten en av de fineste "inne-ute-doene" i mils omkrets; godt og varmt, svært lite lukt og veldig koselig!

Som arkitekten bak hele oppgraderingen av uthuset/Stallen, fikk Morten Waibel Ernø æren av å feire hans 60 års dag, 5 juli 2019 med store deler av bygda tilstede. Hilde Degerud Jahr overrakte et håndmalt bilde til jubilanten og hans mann, Seppo Dyrseth, for deres innsats for Digerudskolen og for bygda. Det henger nå i "Stallen" som et hyggelig bevis på at man kan få til hva man vil, hvis man bare går sammen. Bak prosjektet med "Stallen" var det dugnad 2 ganger hver eneste uke i 6 måneder. Det fortelles at "alle" som ble spurt om å være med på dugnad var med, unntatt 2. Den ene var for syk og den andre sa: "Det gidder jeg ikke..." Det er jo lov det også! Men dette forteller jo om en enestående innsats fra mange personer i denne flotte grenda!

Vi håper at historien om Digerud grendestue vil fortsette i mange år fremover...!

En liten petit på slutten om livet på en skole i gamle dager:

I uthuset på Digerud er begge utedoene fullstendig inntakt, med 2 hull på rekke på henholdsvis guttedoen og tilsvarende 3 hull på jentedoen. Selv i Drøbak var det slik; for Drøbak kommune var en fattig kommune og det var først på midten av 1950-tallet at det kom vannklosett og adskilte toaletter for jenter og gutter. Ellers måtte skolebarna, både i Drøbak og på Digerud, gå over gårdsplassen og sette seg på den kalde "ramma", men slik var det jo også inne i Oslo.

På folkemunne går det en historie om en gutt som satt på utedoen på Digerud da han hørte at det også var noen på jentedoen ved siden av. Han var vel kanskje litt nysgjerrig og stakk hodet ned i hullet og tittet bortover. Stor var nok forbauselsen da han oppdaget at jenta hadde gjort akkurat det samme! I beflippelsen var det eneste gutten fikk stotret frem: "Veit du hvor mye klokka er?"...